Bli medlem
Bli medlem

Du är här

2020-08-20

Lerøy Seafood Group ASA: Resultat andre kvartal og første halvår 2020

ANDRE KVARTAL OG FØRSTE HALVÅR  2020

Lerøy Seafood Group (LSG) oppnådde en omsetning på MNOK 4.712 i andre kvartal 2020, sammenlignet med MNOK 5.340 i samme periode i 2019. Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 322 i andre kvartal 2020, sammenlignet med MNOK 774 i andre kvartal 2019. Ekskludert inntjening fra Villfangst, gir dette et driftsresultat per kilo før biomassejustering på NOK 7,8 i andre kvartal 2020, mot NOK 19,0 i samme periode i fjor. Den viktigste årsaken til lavere inntjening sammenlignet med samme periode i fjor, er lavere margin per kilo  i Havbruk, dette som følge av vesentlig lavere prisoppnåelse.

For første halvår 2020 rapporterer konsernet en omsetning på MNOK 10.017, sammenlignet med MNOK 10.086 i tilsvarende periode i fjor. Driftsresultatet før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i første halvår 2020 var MNOK 1.138, sammenlignet med MNOK 1.465 i samme periode i fjor. Resultat før skatt og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler i første halvår 2020 var MNOK 1.037 sammenlignet med MNOK 1.524 i samme periode i fjor.

  • Inntjeningen i andre kvartal er vesentlig lavere en hva vi forventet ved inngangen til året, forteller konsernleder Henning Beltestad. Lavere laksepris, som følge av etterspørselseffekter av Covid-19 pandemien, er den viktigste årsaken til det. Det er uvisst hvor lenge Covid-19 vil påvirke oss, men vi erfarer at konsernets modell med tett integrasjon med våre kunder har stryket seg gjennom utfordringene. Vi mener det langsiktige etterspørselsbildet etter sunn og bærekraftig kvalitets sjømat ikke er endret og fortsatt vil være godt, sier Beltestad.
  • Vårt hovedfokus har vært å holde verdikjeden åpen og sikre leveranser til våre kunder. Det har vi lykkes med. Jeg er stolt og takknemlig over den innsatsen og ståpå viljen mine kolleger har vist, sier konsernleder Henning Beltestad.


SEGMENT VILLFANGST

Lerøy Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Totalt fangstvolum var 19 708 tonn i andre kvartal 2020, mot 15 860 tonn i samme periode i 2019. Av hovedarter var fangstvolumet i andre kvartal 2020, 1 972 tonn reke, 2 299 tonn torsk, 6 218 tonn sei og 1 046 tonn hyse. For tilsvarende periode i fjor var fangstvolumet 6 332 tonn reke, 3 009 tonn torsk, 2 250 tonn sei og 928 tonn hyse.

Hvitfiskmarkedet ble vesentlig negativt påvirket av ringvirkninger fra Covid-19 i andre kvartal 2020, med fallende priser på hovedarter sammenlignet med første kvartal 2020, og en utfordrende markedssituasjon for reker. Denne markedssituasjonen har påvirket fangststrategi og fangstmønster.

Selskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) sitt primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, fem av anleggene er leid av Lerøy Havfisk. Bearbeiding av hvitfisk i Norge har i lang tid vært svært krevende. Alt annet like bør lavere råstoffpriser være positivt for landindustrien, men ringvirkninger av Covid-19 har vært negativt for både produksjonssiden og markedssiden. Etterspørselen i markedene for ferske og konvensjonelle produkter ble vesentlig negativt påvirket gjennom kvartalet.

I sum bidro segmentet  med en EBIT på MNOK -5 i andre kvartal 2020, sammenlignet med MNOK 40 i samme periode i fjor. Fangstmønsteret vil alltid kunne påvirke tidspunkt for inntektsrealisering. I første halvår 2020 har segmentet bidratt med en EBIT på MNOK 264 sammenlignet med MNOK 212 i samme periode i 2019.

  • I andre kvartal var også hvitfiskmarkedet tydelig negativt påvirket av ringvirkninger fra Covid-19 pandemien, forteller konsernleder Henning Beltestad. Utfra markedshensyn har vi prioritert å  dreie fangstaktiviteten mot arter av lavere verdi, og dette gav en gjennomsnittlig prisoppnåelse for alle arter i kvartalet som er vesentlig under samme kvartal i fjor. Mot slutten av andre kvartal, og inn i tredje kvartal har det vært en mer positiv utvikling i etterspørselen, forteller Beltestad.


SEGMENT HAVBRUK

Segment Havbruk oppnådde et driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på MNOK 216 i andre kvartal 2020 sammenlignet med MNOK 595 i samme periode i 2019. I perioden har Havbruk slaktet 39 tusen tonn sammenlignet med 37 tusen tonn i andre kvartal 2019.

I andre kvartal 2020 leverer Lerøy Aurora en EBIT/kg på NOK 6,3, Lerøy Midt på NOK 14,1 og Lerøy Sjøtroll på NOK -1,6/kg. I sum er EBIT/kg i segmentet ned fra NOK 16,1 i andre kvartal 2019 til NOK 5,5 i andre kvartal 2020, der prisoppnåelsen per kilo er vesentlig ned, mens kostnaden per slaktet kilo er høyere.  

  • På bakgrunn av svært høye eksportvolum fra Norge har prisutviklingen for ørret vært betraktelig svakere enn for laks i andre kvartal og i starten av tredje kvartal, forteller konsernleder Henning Beltestad.
  • Samlet uttakskostnad i andre kvartal 2020 er høyere enn samme periode i fjor, men som tidligere kommunisert forventes det lavere uttakskostnader i andre halvår 2020, forteller Beltestad.


SEGMENT VAP, SALG OG DISTRIBUSJON (VAPS&D)

I segment VAPS&D var omsetningen i andre kvartal 2020 MNOK 4 483 som er 12 % lavere enn i samme periode i fjor. Driftsresultatet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler økte fra MNOK 54 i første kvartal til MNOK 114 i andre kvartal 2020, mot MNOK 130 i andre kvartal i fjor.

  • I 2020 har markedene vært vesentlig påvirket av Covid-19 pandemien. Etterspørsel og etterspørselsmønsteret er endret, og logistikk til oversjøiske markeder er påvirket med reduksjon i fraktkapasitet og påfølgende kostnadsøkning. Vårt hovedfokus har vært å holde verdikjeden åpen. Situasjonen i starten av kvartalet var utfordrende, men med tegn til bedring mot slutten. Likefult hefter det fortsatt stor usikkerhet til utviklingen videre gjennom andre halvår, sier Henning Beltestad.   


MARKEDSFORHOLD OG UTSIKTENE FREMOVER

Prisutviklingen for atlantisk laks har vært svært volatil også i 2020, betydelig påvirket av ringvirkninger av pandemien Covid-19. I løpet av andre kvartal er situasjonen bedret, herunder som følge av at  restriksjoner i sluttmarkeder gradvis er hevet og kostnader forbundet med logistikk fra Norge reduseres.  Likefullt påvirker ringvirkningene fra Covid-19 etterspørselsbildet for sjømat fortsatt negativt, og det er ikke mulig for styret å mene noe presist om hverken varigheten av eller følgene av pandemien.

Konsernets produksjon av rødfisk er i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser. Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men grunnet lange ledetider i industrien har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon. Slaktevoumet fra landbasert produsert laks er fortsatt ubetydelig i sluttmarkedene. Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil kunne påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært produksjon av laks og ørret. Konsernets har et tydelig fokus på konkurransekraft, og jobber hardt for at  konsernets verdikjede skal stå seg godt i konkurransen i årene som kommer.

Evne til omstilling og endring gjelder også i global lakseproduksjon. Lerøy utvikler eksisterende virksomhet gjennom investeringer i kunnskap og anlegg for å sikre konkurransekraft. Uavhengig av forannevnte søker konsernet kunnskap og kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.

Konsernet har i tråd med planene vist en god utvikling i slaktevolum i første halvår 2020 med en høy andel fra Lerøy Sjøtroll, men har samtidig en uttakskostnad det anser som høyere enn normalt. De høye uttakskostnadene er drevet av en utfordrende situasjon i Lerøy Aurora og fortsatt høy uttakskost på laks i Lerøy Sjøtroll. Så langt i tredje kvartal har produksjonen i sjø vært som forventet og utsiktene per i dag er at uttakskostnadene vil bli vesentlig redusert i andre halvår av 2020 og fremover. Konsernets senere års investeringer i større smolt vil altså gradvis gjøre seg gjeldende. Snittstørrelsen på utsatt laksesmolt i Lerøy Auora og Lerøy Sjøtroll i 2020 vil være omlag 300 gram. Det er ledelsen og styrets forventning at de allerede ferdigstilte investeringene i nye smoltanlegg, sammen med de pågående investeringene, vil gi betydelig vekst i produksjonen i sjø i 2020 og årene som kommer. Den økte produksjonen vil gradvis fra 2020 resultere i høyere slaktevolum hvert år, de kommende fire til fem årene. Forventet slaktevolum inneværende år, inkludert andel i tilknyttet selskap, er per i dag 183.000 – 188.000 tonn laks og ørret. Konsernets ambisjon er at tilsvarende tall for 2021 vil være mellom 200.000 – 210.000 tonn.

Innen Hvitfisk har konsernet senere år gjort betydelige investeringer. I flåteleddet ble det levert et fartøy i 2018, Nordtind, og et nytt fartøy, Kongsfjord, tidlig i 2020.

For hvitfisk landindustrien var starten av 2020 krevende, men viste samtidig noen tegn til bedring, sammenlignet med 2019, frem til ringvirkninger av Covid-19 påvirket negativt. Industrien er preget av svært sterke sesongmønstre og Lerøy tror at lønnsomhet i industrien vil være avhengig av nytenkning og muligheter for spesialisering. Det er derfor trist og nedslående at Stortinget i sitt vedtak, den 7. juni, i «Kvotemeldingen» ikke har tatt hensyn til selskapet og dets ansatte sine innspill. Vedtaket, som innebærer redusert kvotegrunnlag for fangst av torsk i trålgruppen, undergraver råstoffgrunnlaget til konsernet og vil få negative konsekvenser for industriell utvikling og sysselsetting. Stortinget synes å imøtekomme vårt forslag om en mer fleksibel råstoffanvendelse mellom de ulike anleggene, men økt fleksibilitet bøter ikke tilstrekkelig for ulempen med mindre råstoff. Lerøy har de senere år startet arbeidet med å legge til rette for bruk av slikt økt fleksibilitet  gjennom betydelige investeringer. I 2019 ble ny fiskematfabrikk i Stamsund startet og ved inngangen til 2020 ble fase 1 av en betydelig ombygging av filetfabrikken i Melbu ferdigstilt. Det er også investert betydelig i andre anlegg. Det er styret og konsernets forventning at disse investeringene, sammen med nitidig strukturert forbedringsarbeid i hver fabrikk gradvis skal gi resultater. 

Kvoterådet fra ICES (det internasjonale havforskningsrådet) for 2021 er at norsk totalkvote på torsk økes med 20 %, og at den økes med 8 % for hyse. For seikvote nord for 62 grader anbefales det å øke  kvoten med om lag 15 % og i Nordsjøen en reduksjon på  15 %. Dette vil etter vår vurdering  samlet sett være positivt for fangstverdier samtidig som det vil bedre råstofftilgangen for landindustrien. Endelig kvotefastsettelse gjøres av norske myndigheter i løpet av høsten. Trålgruppens kvoteøkning av torsk vil bli mindre enn totalkvoteøkningen.

Lerøy arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i, blant annet, nytt industrianlegg i Lerøy Midt og nye fabrikker i Spania og Nederland, som nå er innkjørt, vil bidra positivt i årene som kommer. Ledelsen og styret mener at Lerøy har et godt utgangspunkt for fortsatt lønnsom vekst og utvikling av konsernets aktiviteter.

Konsernets p...

Tala om vad ni tycker

Tala om vad ni tycker

Ni är just nu inne på en betaversion av nya aktiespararna. Lämna gärna feedback på vad ni tycker i formuläret nedan.